Konklusjon: positiv, og sterkere enn i en vanlig delesak
Fradeling av 2/458 er direkte hjemlet i reguleringsplanen. Planen er ikke bare taus om deling; den nevner eiendommen ved navn og forutsetter uttrykkelig at det skal skje en fradeling fra den.
«Kjørbar turvei kan nyttes som adkomst til eiendommen 2/458 samt fradeling fra denne.»Reguleringsbestemmelser plan nr. 071, pkt. 5 A
I tillegg fastslår pkt. 3.2 A at «eiendommene tillates delt som vist i planen», og plankartet viser en stiplet tomtedelingslinje tvers over 2/458 med avkjørselspiler inn mot begge framtidige tomter. Det er svært uvanlig at en delesak har et så tydelig planmessig utgangspunkt.
Utfordringen i saken er ikke om det kan deles, men hvor delelinjen legges. Vi vurderer sannsynligheten for at kommunen godkjenner en delesøknad som høy, forutsatt at delelinjen legges riktig og at søknaden utformes slik at det ikke er behov for dispensasjon i det hele tatt. Det er akkurat der jobben ligger.
Den viktigste korreksjonen i vår gjennomgang
Notatet tiltakshaver har fått utarbeidet legger til grunn 125 m² BYA (fra takst 2005) og en delelinje ved 878 m². Det tar ikke høyde for tilbygget som ble godkjent i 2006. Med kommunens eget tall på 141,9 m² ville en delelinje ved 878 m² gitt eksisterende bolig en utnyttelse på 16,2 %, altså over planens grense, og dermed utløst dispensasjon.
Nøkkeltall
Kart og planformål
Grunnkart 1:500
Eiendommen 2/458 «Skaret» med eksisterende bebyggelse, Mokleiva i øst og regulert friområde/turvei i vest. Nesodden kommune, 07.08.2026.
Kartutsnitt med planformål 1:500
Boligformål (gult) og friområde (grønt) etter reguleringsplan nr. 071 «Nordre del av Toppen». Av teigen på 1 526,6 m² ligger 1 512,3 m² til boligformål.
Eiendommen
| Forhold | Opplysning | Kilde |
|---|---|---|
| Adresse | Øvre Movei, 1450 Nesoddtangen | Matrikkelen |
| Eiendomsnavn | «Skaret», gnr. 2 bnr. 458 | Matrikkelen |
| Teigareal | 1 526,6 m² (boligformål 1 512,3 m², friområde 12,3 m², veigrunn 2,0 m²) | Plananalyse 07.08.2026 |
| Bebyggelse | Enebolig, BYA 141,9 m² (BRA ca. 228 m²), carport under åpen terrasse, anneks/bod ca. 9 m² | Byggesak 06/01615 |
| Form og fall | Langstrakt teig ca. 34 × 65 m. Fall fra ca. kote +43 sentralt/sør til ca. +33 i nord og sørøst | DTM 1 m, hoydedata.no |
| Grunn | Bart fjell | NGU løsmassekart |
| Naboskap | Regulert offentlig friområde/turvei i vest (2/993, 2/994), Mokleiva i øst | Reguleringsplan 071 |
| Vann og avløp | Tilknyttet kommunalt avløp (1985) og kommunalt vann (1991) | Kommunens arkiv |
| Grensekvalitet | Klasse GUL – kun sørgrensen er nøyaktig målt | Matrikkelen |
Historiske arealangivelser spriker: målebrev fra 1958 oppgir 1 565 m², delingssøknaden i 1987 oppgir ca. 1 680 m², og matrikkelen i dag oppgir 1 526,6 m². Det er matrikkelarealet kommunen legger til grunn. Endelig areal fastsettes ved oppmålingsforretning.
Planstatus
Reguleringsplan nr. 071 «Nordre del av Toppen» (planID 19910071), vedtatt 19.09.1991, rev. 21.11.1995. Eiendommen er regulert til byggeområde for boliger, frittliggende eneboliger.
| Bestemmelse | Innhold | Betydning for saken |
|---|---|---|
| Pkt. 3.1 A | Utnyttelse angis som tillatt bebygd areal (BYA) i prosent av tomtens areal. Åpen terrasse, balkong og veranda medregnes ikke. | BYA regnes av boligformålsarealet, ikke hele teigen |
| Pkt. 3.2 A | «Eiendommene tillates delt som vist i planen. For øvrig skal tomt i strøk regulert til frittliggende eneboliger være min. 900 m².» | Hjemmelen for delingen. 900 m²-kravet gjelder «for øvrig» |
| Pkt. 3.2 A | Tillatt bebygd areal 15 %. Garasje/carport/uthus inntil 36 m² inngår ikke i BYA. | Styrer hvor delelinjen kan legges |
| Pkt. 3.2 A | Frittliggende enebolig med tilhørende garasje. Hybel- eller generasjonsleilighet kan innpasses som del av boligen. | Én bolig per tomt. Hybel utløser mer krav til uteareal |
| Pkt. 3.2 A | Møne ≤ 9,0 m, gesims ≤ 6,5 m, ingen fasade høyere enn 9,5 m. | Tillater to etasjer med sokkel |
| Pkt. 3.2 B | Garasje mønehøyde ≤ 4,0 m. Min. 1 garasje + 1 biloppstillingsplass per bolighus, på egen tomt. Garasjeplassering vises på situasjonsplanen. | Garasje må tegnes inn på begge tomter |
| Pkt. 4 A/B | Frisiktsone ved veikryss: gjerder, terreng og vegetasjon ≤ 0,5 m. | Vises på avkjørselsplan |
| Pkt. 5 A | «Kjørbar turvei kan nyttes som adkomst til eiendommen 2/458 samt fradeling fra denne.» | Adkomst til ny tomt er eksplisitt planhjemlet |
Kommuneplanens arealdel 2022–2046
Eiendommen er avsatt til boligbebyggelse. Plan 19910071 står oppført som nr. 44 på kommuneplanens liste over planer der utbyggingsvolumet per boligtomt er begrenset til én boligbygning. Dette er viktig å forstå riktig:
- Bestemmelsen stenger for å bygge bolig nr. 2 på eiendommen uten deling.
- Bestemmelsen stenger ikke for fradeling. Etter en deling har man to boligtomter med én boligbygning på hver – akkurat det bestemmelsen forutsetter.
- Kommuneplanen har ingen generell minste tomtestørrelse i regulerte områder. Reguleringsplanens pkt. 3.2 A gjelder derfor uinnskrenket.
På denne eiendommen er deling den eneste lovlige veien til bolig nr. 2 – og det er den veien planen selv anviser.
Kommuneplanens § 8 gir kravene til uteoppholdsareal: minst 300 m² MUA for den primære boenheten og 150 m² for en eventuell sekundær boenhet, hovedandelen sammenhengende, minst 80 % på terreng, og minst 50 % av bakkearealet med direkte sollys 5 timer ved jevndøgn.
Arealberegninger og delelinjens plassering
Det er utnyttelsesgraden på resttomten som er den bindende skranken, ikke uteoppholdsarealet. Kommunens egen arealoppgave i byggesak 06/01615 gir eksisterende bolig et bebygd areal på 141,9 m²: 126 m² eksisterende pluss 15,9 m² tilbygg.
Følsomhetsanalyse
| BYA eksisterende bolig | Minste resttomt (15 % BYA) | Ny tomt | Maks BYA ny tomt |
|---|---|---|---|
| 141,9 m² (kommunens tall 2006) | 946 m² | 566 m² | 85 m² |
| 135 m² (ved innmåling) | 900 m² | 612 m² | 92 m² |
| 126 m² (uten 2006-tilbygget) | 840 m² | 672 m² | 101 m² |
For hver kvadratmeter vi kan dokumentere at boligen er mindre enn 141,9 m², kan delelinjen flyttes sørover slik at den nye tomten får 6,7 m² mer areal – og tilsvarende mer byggerett. Derfor er innmåling av eksisterende bolig første oppgave i prosjektet.
Foreslått arealregnskap
| Post | Tomt A (sør) – eksisterende bolig | Tomt B (nord) – ny enebolig |
|---|---|---|
| Tomteareal, boligformål | ca. 950 m² | ca. 562 m² |
| Andel friområde/veigrunn i teigen | ca. 6 m² | ca. 8 m² |
| Maks BYA (15 %) | 142,5 m² | 84,3 m² |
| BYA bebyggelse | 141,9 m² = 14,9 % | ca. 84 m² = 14,9 % |
| Carport / garasje (utenfor BYA) | carport under terrasse (≤ 36 m²) | garasje 36 m² |
| Krav MUA (KPA § 8) | 300 m², ingen godkjent hybel | 300 m² |
| Parkering (pkt. 3.2 B) | 1 garasje/carport + 1 plass | 1 garasje + 1 plass |
| Mot 900 m²-regelen | Over 900 m², oppfylt uansett | Under 900 m², hjemles av «som vist i planen» |
| Adkomst | Eksisterende avkjørsel | Ny avkjørsel, jf. pkt. 5 A |
Bare én av de to tomtene havner under 900 m². Resttomten oppfyller minstekravet i seg selv. En tomt på ca. 570 m² med byggerett på ca. 85 m² BYA og 36 m² garasje utenom gir i to etasjer med sokkel opp mot 155–170 m² BRA – en normal familiebolig innenfor planens høyder.
Uteoppholdsareal (MUA)
Kravet er 300 m² per tomt, jf. kommuneplanens § 8. For Tomt A er dette uproblematisk. Arkivet viser at det aldri er godkjent hybelleilighet på eiendommen – kommunens egne registreringer sier «Leiligheter: 1 stk. Hybelleiligheter: 0» – og kravet er derfor 300 m², ikke 450 m². For Tomt B er situasjonen strammere og krever prosjektering.
| Post | Areal | Kommentar |
|---|---|---|
| Tomteareal | ca. 570 m² | |
| − Bolig (BYA) | − 84 m² | |
| − Garasje | − 36 m² | |
| − Gårdsplass, avkjørsel og snuareal | − 80 til 90 m² | Kan optimaliseres |
| − Terreng brattere enn 1:3 | − 70 til 84 m² | Skråning mot friområdet i vest |
| = Tellende MUA på terreng | ca. 280 til 300 m² | Marginalt, må prosjekteres inn |
| + Terrasse/platting uten overbygg | inntil 20 % av MUA | Tillatt, jf. § 8 nr. 2 |
MUA på den nye tomten er oppnåelig, men ikke automatisk. Grepene som løser det er kjente: stram gårdsplass med snuløsning, garasjen tett inntil avkjørselen, boligen plassert slik at hagearealet mot øst og nord blir sammenhengende, og en åpen platting innenfor 20 %-regelen. I tillegg dokumenteres solkravet ved jevndøgn.
Tekniske forhold
Sakshistorikk – og hvorfor 2026 er noe helt annet enn 1988
Vi har gjennomgått hele kommunens byggesaksarkiv for eiendommen, tilbake til 1931. Historikken er uvanlig godt egnet som argumentasjon i en ny delesak.
| År | Sak | Utfall |
|---|---|---|
| 1931 | Oppføring av våningshus og uthus, dispensasjon for hushjørne 7,5 m fra veimidte | Godkjent 07.04.1931 |
| 1958 | Kart- og oppmålingsforretning, areal 1 565 m² | Tinglyst |
| 1960 | Innsetting av bad og WC | Godkjent, sak 263/60 |
| 1964 | Om-, til- og påbygging av våningshuset – dagens hovedvolum | Godkjent, sak 35/64 |
| 1985 | Tilknytning kommunalt avløp. «Leiligheter: 1 stk. Hybelleiligheter: 0» | Gjennomført |
| 1987–89 | Søknad om fradeling av ca. 700 m² parsell | Avslått – kun fordi området ikke var regulert |
| 1990 | Søknad om ny enebolig (Myresjöhus E-45) | Avslått – bygge- og deleforbud i påvente av plan |
| 1991 | Tilknytning kommunalt vann. «Leiligheter: 1. Hybelleiligheter: 0» | Godkjent 30.07.1991 |
| 19.09.1991 | Reguleringsplan nr. 071 vedtatt, med delelinje i plankartet og pkt. 5 A | Forutsetningen for deling på plass |
| 2006 | Tilbygg (vindfang og trapp), terrasse med carport under, innvendige endringer | Godkjent 10.07.2006. BYA etter tiltaket: 141,9 m² |
Hvorfor det gamle avslaget nå er et argument for oss
«Det foreligger ikke grunnlag for å meddele slik dispensasjon vedrørende bnr. 458 da valg av veitrace og vann/avløpsforholdene ikke er endelig fastlagt her.»Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 25.07.1989
- Reguleringsplan foreligger. Vedtatt 19.09.1991, og den viser delingen i plankartet.
- Veitraséen er fastlagt. Pkt. 5 A gir kjørbar turvei som adkomst, og plankartet viser avkjørselspiler.
- Vann og avløp er avklart og fysisk etablert: kommunalt avløp fra 1985, kommunalt vann fra 1991.
Alle forutsetningene staten satte i 1989 for at en fradeling skulle kunne behandles, har vært oppfylt siden 1991. Bygningssjefen skrev til og med i 1988 at «ved fremtidig regulering bør grense for parsellen forskyves mot syd» – og det er nettopp en delelinje i planen som kom.
Erfaringen fra Øvre Movei – og hvorfor denne saken er annerledes
Vi kjørte i perioden 2020–2023 en omfattende sak i et naboprosjekt (Øvre Movei, gnr. 2 bnr. 417), rett i nabolaget. Der søkte vi om bolig nr. 2 på samme tomt, uten deling. Kommunen ga rammetillatelse med dispensasjon, omgjorde den til avslag, utvalget opphevet omgjøringen, kommunen ga ny tillatelse og utvalget avviste naboklagen enstemmig – men Statsforvalteren avslo likevel søknaden endelig 02.06.2023.
- Kommuneplanens § 1 er reell: én boligbygning per tomt er en bindende bestemmelse, ikke en retningslinje.
- Statsforvalteren aksepterer ikke «fravær av ulemper» som grunnlag for dispensasjon.
- Fortettingsargumenter teller normalt ikke, selv der kommunen har en fortettingsstrategi.
- Beregningsmetoden for utnyttelse må avklares tidlig og skriftlig. Plan 071 er utvetydig: %-BYA etter NS 3940.
- Konklusjonen som styrer strategien her: unngå dispensasjon.
I Øvre Movei måtte vi be om unntak fra planen. I dette prosjektet ber vi om å få gjøre det planen selv sier at kan gjøres.
Muligheter og utfordringer
Det som taler for prosjektet
- Planen viser delingen: pkt. 3.2 A, delelinje i plankartet og pkt. 5 A som nevner 2/458 ved navn.
- Utnyttelsen regnes som %-BYA etter NS 3940, uttrykkelig definert i pkt. 3.1 A.
- Vann og avløp er allerede kommunalt tilknyttet, dokumentert i kommunens arkiv.
- Ren DOK-analyse: ingen kvikkleire, flom, støysone, kulturminner eller verneverdig natur.
- Ingen godkjent hybelleilighet – MUA-kravet på resttomten er 300 m², ikke 450 m².
- Resttomten er over 900 m² og oppfyller minstekravet i seg selv.
- Historikken støtter saken: avslaget i 1988 gjaldt manglende plan, og planen kom i 1991.
- Over 200 byggesaker i Nesodden kommune, og 40 % av alle byggesakene i kommunen i 2025.
Det som må håndteres
Innmåling av eksisterende bolig via kommunens situasjonskart og kontroll mot godkjente tegninger. Delelinjen fastsettes deretter, ikke før
Skriftlig avklaring i forhåndskonferansen om at delelinjen ligger innenfor plankartets stipling. Har også gebyrkonsekvens
Terrenganalyse med DTM, stram utomhusplan og solstudie ved jevndøgn, dokumentert som eget vedlegg
Avklares tidlig. Påvirker fremdrift og gebyr, ikke utfallet
Riving legges inn som forutsetning i delesøknaden, slik at forholdet er ryddet
Ikke til hinder for deling, men tas opp med kommunen tidlig
Bekreftes skriftlig: terrassedekket utenfor BYA, carporten innenfor 36 m²-kvoten
Fordrøyning og kontrollert avrenning i stedet for infiltrasjon
Peiling/geolokalisering, som kommunen krevde i Bjørnemyrveien
Naboene samtykket i 2006-saken. Merknader besvares punktvis som eget vedlegg
Vår vurdering av sannsynligheten
Vi vurderer sannsynligheten for at kommunen gir tillatelse til fradeling som høy, forutsatt at delelinjen legges slik at ingen bestemmelse brytes. Skulle innmålingen vise at eksisterende bolig er større enn 141,9 m², eller skulle kommunen mene at delelinjen ligger utenfor plankartets stipling, går saken over i et dispensasjonsspor med vesentlig mer usikkert utfall. Hele strategien går derfor ut på å holde saken utenfor dispensasjonssporet.
Tegnebua-prosessen: hva vi gjør
Fase 0 – Avklaring
- •Befaring på eiendommen: plassering av bolig, garasje, adkomst og uteareal vurderes best på stedet.
- •Bestilling av kommunens situasjonskart og kontroll av eksisterende fotavtrykk mot tegningene fra 1964 og 2006.
- •Kontroll av originalt vedtatt plankart: delelinje, avkjørselspiler og eventuelle byggegrenser.
- •Forhåndskonferanse med Nesodden kommune (pbl. § 21-1) med dette notatet og en prinsippskisse som underlag.
Fase 1 – Prosjektering av delesaken
- •Prinsippskisse for ny bolig og garasje: volum, plassering og høyder tilpasset terrenget.
- •Deleplan med nye parsellgrenser, koordinatfestet på matrikkelgeometri.
- •Utomhusplan med dokumentert MUA for begge tomter, terrenganalyse og solstudie ved jevndøgn.
- •Avkjørsels- og parkeringsplan med frisikt, snuplass, garasje og biloppstillingsplasser.
- •Arealberegninger og prinsipiell VA-løsning i kommunens VA-portal.
Fase 2 – Søknadsdokumenter og nabovarsling
- •Planfaglig redegjørelse som punkt for punkt dokumenterer at alle krav i reguleringsplan og kommuneplan er oppfylt.
- •Beskrivelse av parsellene med planhistorikken fra 1987 til 1991.
- •Redegjørelse for uteoppholdsareal, terrengtilpasning, overvann og estetikk.
- •Naturmangfoldvurdering etter nml. §§ 8–12 og erklæringer for veirett og VA.
- •Nabovarsling med komplett varslingspakke og rekvisisjon av oppmålingsforretning.
Fase 3 – Innsending og oppfølging
- •Innsending gjennom elektronisk søknadsportal.
- •Aktiv oppfølging mot saksbehandler, jf. pbl. § 21-7.
- •Punktvise, skriftlige svar på eventuelle nabomerknader.
- •Ved avslag: klage etter forvaltningsloven §§ 28–32.
Fase 4 – Oppmåling og matrikulering
- •Oppmålingsforretning ved kommunens landmåler, frist etter matrikkelforskriften § 18.
- •Tinglysing av erklæringer for veirett og VA.
- •Matrikkelføring og matrikkelbrev. Ny tomt får eget bruksnummer.
Fase 5 – Byggesak for ny enebolig
- •Kan tas når som helst innen 3 år etter delingstillatelsen, eller overlates til en kjøper dersom tomten selges.
- •Rammesøknad eller ett-trinns søknad med komplett tegningssett og ansvarsretter.
Erfaring fra Øvre Movei: premissene kommunen setter i forhåndskonferansen følger saken i årevis. Det lønner seg å utfordre dem der og da, ikke etterpå.
Fremdrift
| Fase | Innhold | Varighet | Akkumulert |
|---|---|---|---|
| 0 | Befaring, situasjonskart, plankartkontroll, forhåndskonferanse | 2–4 uker | 1 mnd |
| 1 | Prosjektering: skisse, deleplan, utomhusplan, VA | 3–4 uker | 2 mnd |
| 2 | Søknadsdokumenter og nabovarsling | 2–3 uker | 2,5–3 mnd |
| 3 | Kommunal saksbehandling (lovbestemt frist) | 12 uker | 5,5–6 mnd |
| 4 | Oppmålingsforretning og matrikkelføring | 16 uker | 9–10 mnd |
| 5 | Byggesak ny enebolig (valgfritt, senere) | 12 uker + prosjektering | Etter behov |
Realistisk fremdrift ved oppstart høsten 2026. Ved klagesak må det påregnes 6 til 14 måneder ekstra, jf. Øvre Movei, der klagebehandlingen alene tok 14,5 måneder.
Kommunale gebyrer: anslag
Nesodden kommunes vedtatte satser for 2026. Gebyrene kommer i tillegg til vårt honorar.
| Post | Beste utfall | Sannsynlig | Verste utfall |
|---|---|---|---|
| Forhåndskonferanse | 1 500 | 1 500 | 1 500 |
| Grunngebyr delesak | 4 000 | 4 000 | 4 000 |
| Saksbehandling deling | 21 462 | 21 462 | 68 678 |
| Dispensasjon | 0 | 0 | 17 170 |
| Oppretting av grunneiendom | 30 700 | 30 700 | 30 700 |
| Oppmøtegebyr | 9 000 | 9 000 | 9 000 |
| Grensepunkter i marka | 7 000 | 14 000 | 24 500 |
| Klarlegging av eksisterende grenser | 0 | 18 000 | 18 000 |
| Matrikkelbrev og tinglysing | 720 | 720 | 895 |
| SUM kommunale gebyrer | ca. 74 400 | ca. 99 400 | ca. 174 400 |
Vår vurdering: legg ca. 100 000 kr til grunn i budsjettet fram til ny tomt er matrikkelført og tinglyst. Største enkeltusikkerhet er om kommunen krever klarlegging av eksisterende grenser. En senere byggesak for ny enebolig utløser ca. 76 800 kr i kommunale gebyrer, og kan overlates til en kjøper dersom tomten selges.
Avklaringspunkter for forhåndskonferansen
Punkter vi ber om skriftlig avklaring på før søknaden sendes.
Bekreftes at delingen er hjemlet i reg.plan pkt. 3.2 A, og at 900 m²-kravet dermed ikke gjelder?
Avgjør om saken går uten dispensasjon
Ligger den foreslåtte delelinjen innenfor plankartets justerbare stipling?
Avgjør § 3.6.1.a mot § 3.6.1.b – 12 877 kr pr. tomt
Hvilket bebygd areal legges til grunn for eksisterende bolig – 141,9 m² fra sak 06/01615?
Styrer hvor delelinjen kan ligge
Holdes terrassedekket utenfor BYA og carporten innenfor 36 m²-kvoten?
Påvirker BYA-regnskapet direkte
Bekreftes at det ikke er registrert hybelleilighet, slik at MUA-kravet er 300 m²?
Frigjør ca. 150 m² i regnestykket
Er Mokleiva den «kjørbare turveien» i pkt. 5 A, og hvor peker avkjørselspilene?
Avgjør adkomstløsningen for begge tomter
Kreves klarlegging av eksisterende grenser (grensekvalitet GUL)?
Påvirker fremdrift og opptil 42 500 kr i gebyr
Kreves geolokalisering av kommunale VA-ledninger som vilkår?
Kostnad og fremdrift
Er det byggegrenser i plankartet ut over pbl. § 29-4, særlig mot friområdet i vest?
Styrer plassering av ny bolig og garasje
Aksepteres riving av anneks/bod som vilkår i delingstillatelsen?
Rydder et uavklart forhold i arkivet
Kreves ferdigattest på eldre byggesaker før deling kan gjennomføres?
Ingen av sakene fra 1931–2006 har ferdigattest
Skal eksisterende og ny avkjørsel samordnes til ett felles punkt?
Påvirker delelinjens østende og frisiktsonene
Anbefalt vei videre
Vi anbefaler at prosjektet gjennomføres i to atskilte trinn, slik at det ikke påløper unødige kostnader før fradelingen er sikret:
Trinn 1 – Fradeling
Skisse og dokumentasjon på det nivået som er tilstrekkelig for å få delingstillatelse. Målet er å vise at tomten er reelt bebyggbar innenfor alle krav, ikke å prosjektere den ferdige boligen.
Trinn 2 – Byggesak
Tas når det er aktuelt, eller overlates til kjøper dersom tomten selges. Delingstillatelsen står i tre år før oppmåling må rekvireres, jf. pbl. § 21-9.
Første konkrete skritt er en befaring kombinert med et møte der vi går gjennom funnene visuelt og legger delelinjen sammen. Deretter bestiller vi situasjonskart og booker forhåndskonferanse med kommunen. Vi gir gjerne et samlet tilbud til fast pris på komplett håndtering av fradelingssaken fram til matrikkelføring.
Dokumenter
Forbehold: Vurderingen bygger på reguleringsbestemmelsene for plan nr. 071, kommuneplanens arealdel 2022–2046, plananalyse og DOK-analyse datert 07.08.2026, kommunens byggesaksarkiv for gnr. 2 bnr. 458 samt gebyrregulativ for Nesodden kommune 2026. Arealtall for eksisterende bebyggelse skal bekreftes ved innmåling. Endelige grenser og arealer fastsettes ved oppmålingsforretning.